Diabetes og psykisk helse

Angst, depresjon og spiseforstyrrelser

Kalde fakta sier at hver 3. person som lever med diabetes utvikler psykiske lidelser som angst, depresjon eller spiseforstyrrelse. UndersÞkelser i USA viser at nÊremere 40 % av alle som lever med diabetes ogsÄ har psykiske utfordringer! Likevel er det lite fokus pÄ koplingen mellom psykiske lidelser og det Ä leve med diabetes. Og mange opplever at kunnskap rundt denne type utfordringer er mangelfull hos helsetjenesten.

Vi trenger et lavterskeltilbud

NÄr du er til kontroll hos lege eller diabetessykepleier er det ofte et ensidig fokus pÄ medisinering, behandling og symptomer av den fysiske sykdommen. Sjelden spÞrres det om andre forhold eller utfordringer i livet. Mange fÄr dermed ikke snakket ut om vansker eller utfordringer i diabeteslivet fÞr det har gÄtt sÄ langt at de trenger behandling hos psykolog.

Det bÞr tilrettelegges for et lavterskeltilbud hvor man kan samtale med en helsecoach, sykepleier eller lignende, som forstÄr hvilke utfordringer det innebÊrer Ä leve med diabetes. NÄr problemer og utfordringer fanges opp tidlig reduseres risikoen for at de fÄr utvikle seg til dypere og varige problemer som krever mer omfattende behandling.

Desverre er det fortsatt slik at psykiske plager er et tabubelagt omrÄde forbundet med skam. Mange er derfor redde for Ä innrÞmme at de sliter psykisk. De tror kanskjer de er alene om Ä ha problemene. Men psykiske plager er i virkeligheten mye mer vanlig enn det vi kanskje tror. Og ofte, ihvertfall pÄ et tidlig stadie, er det tilstrekkelig Ä fÄ snakket ut om utfordringene med et annet menneske. 

Snakk med noen som forstÄr hvordan du har det.


Umulig oppgave?

Kan noe av Ärsaken til at det er hyppigere forekomst av angst og depresjon bland diabetikere eller familier som lever med diabetes henge sammen med den nÊrmest umulige oppgaven vi har fÄtt i hendene? Det Ä skulle hÄndtere et indre organs funksjoner fra utsiden er mildt sagt utfordrende. Hvordan «tenker» bukspyttkjertelen? Ikke lett Ä vite!

Å leve med diabetes pĂ„fĂžrer bĂ„de hovedpersonen og familie/pĂ„rĂžrende betydelig psykisk stress bĂ„de behandlingsmessig og fĂžlelsesmessig. I tillegg lever mange med angst for fĂžling og for hĂžye blodsukkerverdier, frykt for negative konsekvenser i hverdagen pĂ„ skole eller i jobbsammenheng og for ikke Ă„ snakke om frykten for komplikasjoner og fĂžlgesykdommer av diabetes.


Mange diabetesforeldre har ikke sovet en hel natt siden barnet fikk diabetes. Utbrendthet som fÞlge av bekymringer og mangel pÄ sÞvn er ikke uvanlig i denne gruppen. (Professor Johnny Ludvigsson )


I tillegg fÄr vi mye informasjon og rÄd om hvordan vi mÄ behandle diabetesen for Ä slippe de grusomme fÞlgesykdommene  som blindhet, nevropati, amputasjoner, impotens og sÄ videre.

Frykt skaper ikke motivasjon, kun sinne, makteslĂžshet eller fortrenging. Vi trenger positive tanker og fĂžlelser om livet. Vi trenger Ă„ lĂŠre oss Ă„ bli venn med hele kroppen!  Vi trenger Ă„ lĂŠre Ă„ gjĂžre jobben for bukspyttkjertelen pĂ„ en like naturlig og omsorgsfull mĂ„te som vi dekker vĂ„re andre primĂŠre behov, – som mat og drikke.

Har du diabetes mÄ du passe pÄ blodsukkeret ditt fra utsiden, for kroppen din gjÞr det ikke lenger selv.


Mestring

Tror du de fleste som lever med diabetes opplever at de mestrer tilstanden?

Kun 7% av de som lever med diabetes oppnÄr behandlingsmÄlene som er:

  • HbA1c (langtidsblodsukker) lik eller under 7,0%
  • Totalkolesterol lik eller under 4.5 mmol/l
  • Systolisk blodtrykk lik eller under 135 mm Hg

Kilde: Helsedirektoratet

Dette til tross for at:

  • 65% fĂžlger helsemyndighetenes kostholdsrĂ„d
  • 57 – 70% fĂžlger anbefalt blodsukkermĂ„ling
  • 20 – 80% fĂžlger insulinregime
  • 19 – 30% fĂžlger rĂ„d om anbefalt fysisk aktivitet

Gjennomsnittsblodsukkeret for diabetikere i Norge er pÄ 7,9% og for 75% av ungdommene ligger det over 8,5% (2017).

Kilde: Helsedirektoratet / Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog PhD, Instiltutt for psykologisk rÄdgivning.


Det kan virke som en nÊrmest UMULIG oppgave Ä oppnÄ helsemyndighetenes behandlingsmÄl med de metodene vi blir anbefalt!

 

Espen digger en god omelett


Psykisk tungt hos oss

Som mor til et barn med diabetes har jeg gjort meg erfaringer som har vekket en interesse for Ă„ lĂŠre mer om denne siden ved Ă„ leve med diabetes.

Vi har hatt diabetes i 3 Är nÄ og har gjort endel justeringer til det bedre i kosthold og livsstil. I hverdagen opplever vi, og ikke minst 13 Äringen med diabetes, at den er forholdsvis enkel og grei Ä styre. Det er ihvertfall det han stort sett gir uttrykk for :-). Vi har valgt en tilnÊrming til reguleringsarbeidet med fokus pÄ at det skal vÊre minst mulig jobb Ä ha diabetes. Og den balansen vi har funnet i kosthold og livsstil gjÞr at blodsukkeret sjelden er veldig hÞyt eller lavt. Vi sover godt om natten og mÄ sjelden opp for Ä korrigere blodsukkeret.

Langtidsblodsukkeret hans ligger ogsĂ„ rundt 6, og det er vi fornĂžyd med.  – SĂ„ noe gjĂžr vi riktig! 

Men i perioder sklir det ut og sĂžnnen min velger Ă„ skeie ut og spise mer usunn og karborik mat  – det dreier seg typisk om jul, pĂ„ske, ferier etc. NĂ„r det skjer bare et par dager  – som f.eks i helgen, sĂ„ gĂ„r det greit – vi korrigerer oftere inn blodsukkeret og han kommer raskt tilbake til hverdagstralten igjen.

Det er de lengre periodene med utskeielser som er vanskeligere Ä takle.  Jeg tror Ärsaken til dette er todelt:

Fysisk: 

De Þkte svingningene i blodsukkeret gjÞr at kroppen kommer ut av balanse og utsettes for mer stress. SÞvnen blir ogsÄ dÄrligere i disse periodene, blant annet fordi han mÄ oftere opp om natten for Ä korrigere. Dette igjen gir redusert dagsform og Þkt trang til raske karbohydrater! (Det er ogsÄ pÄvist at redusert sÞvn eller dÄrligere kvalitet pÄ sÞvnen fÞrer til blodsukkerubalanse og Þkt produksjon av sulthormonet grehlin).

Psykologisk: 

For Espen er det uvant Ă„ mĂ„tte ha sĂ„ stort fokus pĂ„ blodsukkeret hele tiden og stadig mĂ„tte justere det og sette stĂžrre doser med insulin. I tillegg kommer angst for at et hĂžyere blodsukker skal fĂ„ negativ effekt pĂ„ langtidsblodsukkeret og fĂžre han nĂŠrmere ”komplikasjonsspĂžkelset”.

Espen er glad i alt som triller eller har hjul som skateboard, rollerblades, fotball, basket e.l.


Prate ut og vĂŠre nĂŠr

Reaksjonen som kommer etter slike utskeielser krever ekstra fokus pĂ„ ham. Han trenger Ă„ prate ut, vĂŠre nĂŠr og fĂ„ litt ekstra omsorg. Han trenger Ă„ minnes pĂ„ at langtidsblodsukkeret ikke pĂ„virkes av bare noen fĂ„ dager med hĂžye blodsukkerverdier. Han opplever rett og slett en mental ”dupp” etter perioder med ekstra hĂžyt og svingende blodsukker og trenger Ă„ prate ut og bearbeide tankene sine.

Dette gjelder kanskje deg og?  Uansett alder har vi behov for stÞtte, forstÄelse og noen Ä dele tanker og fÞlelser med. Og helst med noen som forstÄr hvilke ekstra utfordringer du har i livet med diabetes.

FÞlelsenes pÄvirkning pÄ blodsukkeret

Vi vet at

  • Mat
  • Fysisk aktivitet
  • Insulinresistens
  • Hormoner
  • SĂžvn
  • Stress
  • FĂžlelsesmessige reaksjoner

pÄvirker blodsukkeret vÄrt.

Mens mat er enklest Ä styre i forhold til behov for insulin sÄ vil de andre forholdene vÊre vanskeligere Ä regulere.

FĂžlelsenes pĂ„virkning pĂ„ blodsukkeret vet vi lite om – annet enn at det skjer.  SĂ„ dette mĂ„ du pĂ„ egenhĂ„nd finne ut av gjennom Ă„ bli kjent med kroppen din og erfare hva som skjer med blodsukkeret ditt nĂ„r fĂžlelsene blir sterke.
Det er enklere Ä regulere blodsukkeret nÄr fÞlelsene er sterke i korte Þyeblikk. Hvis du opplever depresjon, angst eller nedstemthet over lengre tid kan det vÊre sÄ vanskelig Ä regulere blodsukkeret at du kan trenge profesjonell hjelp bÄde psykologisk og medisinsk. (Psykolog Jon Haug)

Hyppige svinginger i blodsukkeret er skadelig for kroppen


Stabilt blodsukker gir mer positiv energi

Jon Haug hevder i boken  ”Diabetespsykologi” at et stabilt blodsukker har positiv effekt pĂ„ den mentale tilstanden. Og ved mer langvarige psykiske utfordringer gir et stabilt blodsukker det riktige utg.punktet for Ă„ jobbe videre med de dypere psykiske utfordringene.

Jon Haug gir ogsÄ eksempler pÄ hvordan angst eller depresjon gir utslag  pÄ blodsukkeret og egenbehandligen av diabetes. NÄr han behandler pasienter med diabetes for psykiske lidelser tar de derfor alltid tak i blodsukkerreguleringen fÞrst. Kanskje trenger pasienten Þkte insulindoser i en periode. Erfaringen er da som regel at blodsukkerstabiliseringen gir mer positiv energi som videre gir et godt utgangspunkt for Ä ta tak i de dypere psykologiske utfordringene.

Tur i frisk luft sammen med menneskets beste venn!


Hva kan vi gjĂžre for Ă„ styre unna angst og depresjon?


Du skal gjĂžre mot deg selv som du vil andre skal gjĂžre mot deg.


Hevder filosofen Einar Øverenget som med dette har justert litt pÄ en bibelsk setning. Med andre ord ha omsorg for deg selv og ta ansvar for livet ditt.

NĂ„r du er glad i, – og vil det beste for deg selv,  blir dette en sterk drivkraft inne i deg. Og det er denne type motivasjon som er viktigst.

Jon Haug beskriver dette som et Psykologisk behov for god blodsukkerkontroll. Da fÞler du hvordan behovet for Ä regulere blodsukkeret har blitt en del av deg og opplever dette som en meningsfull forbindelse som du mÄ styre.

Endringsarbeid tar tid. Men nÄr du fÞrst har klart Ä etablere nye vaner er det ikke lenger sÄ vanskelig Ä holde fast ved dem. Du erfarer ogsÄ hvordan kroppen fungerer bedre med riktig mengde insulin, morsjonen du har startet med og de kostholdsendringene du har gjort. Dette gir deg mestringsfÞlelse og indre motivasjon!

Lev livet!

Sett blodsukkerreguleringen i sammenheng med det livet du Ăžnsker Ă„ leve og aktiviteter og interesser som betyr noe for deg. Du trenger et stabilt blodsukker nĂ„r du skal realisere ting som er viktig for deg. MĂ„let er at stabilt blodsukker blir like viktig Ă„ tilfredstille som mat og drikke samt at det blir en rutine som du ikke trenger Ă„ tenke sĂŠrlig over at du har. Som du slipper Ă„ bruke sĂŠrlig tid og energi pĂ„ Ă„ gjĂžre. Det skjer automatisk – som at du pusser tennene fĂžr du legger deg.

NÄr du fÞler at du mestrer livet ditt sÄ fÄr du god selvtillitt, selvaktelse og positiv energi. I tillegg forsterkes dette gjennom anerkjennelse fra andre. Dermed har du lagt grunnlaget for Ä realisere dine drÞmmer og ambisjoner!

NÄr du har god konroll pÄ blodsukkerverdiene dine sÄ fÄr du nÞdvendig avstand til «komplikasjonsspÞkelset» ogsÄ, rett og slett fordi du fjerner den viktigste Ärsak til senskader i utgangspunktet (hÞy HbA1c).

Du har fortsatt frihet og mulighet til Ä velge pÄ «Þverste hylle»

De fleste av oss er priviligerte og det et er ikke mye vi ikke kan gjÞre. Greit det er noen begrensninger, som f.eks pÄ yrkesvalg. Og det er leit hvis du hadde en drÞm om Ä bli dypvannsdykker for eksempel. Men begrensninger innen yrkesvalg gjelder alle! Jeg kan f.eks ikke bli frisÞr fordi jeg fÄr eksem av kjemikalier.

Og fĂžler du ambivalens i forhold til Ă„ reise bort for eksempel fordi du tenker pĂ„ «alt styret» rundt diabetesen, sĂ„ kan du bruke den gamle gode «skillestrategien«. Den brukte vi da vĂ„r sĂžnn pĂ„ da 12 Ă„r ville vĂŠre med pĂ„ en skileir. Det var fĂ„ voksne med pĂ„ turen – stort sett ungdommer og unge voksne (skiboms) som arrangerte.

Da opplevde vi dette dilemmaet. Espen ville gjerne dra, men vi foreldre var redde for tryggheten hans. Vi Ăžnsker ikke at diabetesen skal vĂŠre noen hindring for ham og at han skal ha et godt forhold til tilstanden sin og ikke oppleve at den hindrer ham i Ă„ gjĂžre det samme som jevnaldrende.

Beauty


Skillestrategien

Hvis du gjerne vil delta pĂ„ en aktivitet men opplever ambivalens i forhold til om det blir mye styr eller vanskelig Ă„ gjennomfĂžre pga diabetesen – sĂ„ anbefaler jeg en enkel men effektiv metode:  Del et papir i to. PĂ„ den ene siden skriver du inn ”Fordeler” og pĂ„ den andre ”Diabetiske ulemper”. TĂžm hodet ned pĂ„ papiret.  Og hvis du virkelig vil reise sĂ„ sĂžrger du for Ă„ skrive ned flere fordeler enn ulemper. ;-D
Etter du har bestemt deg for Ä gjennomfÞre aktiviteten sÄ kan du i ro og fred ta for deg de diabetiske ulempene og finne ut hvordan du kan lÞse dem.

Dette gjorde vi i forhold til Espens skileir. Fornuftig og selvstendig som han ville vÊre planla han i forhold til mÄltidene og blodsukkeret sitt. Han tok med endel egen proviant som han vet hvordan kroppen reagerer pÄ. PÄ den mÄten kunne han ha kontroll og vi ble betrygget. For Espen var det sosiale og skikjÞringen det viktigste, ikke om han mÄtte slÞyfe noe av maten de serverte og heller spise medbrakt. Det var ogsÄ viktig for Espen Ä vise at dette fikset han! Han var veldig motivert for Ä klare oppgaven og endte opp med Ä ha en kjempefin tur med nye gode opplevelser! 

Veien videre

Du mÄ finne din vei.

Jeg har oppsmmert noen punkter med det jeg synes er viktigst for Ă„ tilrettelegge for lange gode og friske liv med diabetes:

  1. De som har diabetes mÄ fÄ det siste og beste innen tekniske hjelpemidler. Dette vil gjÞre det enklere Ä fÞlge med pÄ blodsukkeret
  2. Det mÄ Äpnes opp for andre mÄter Ä leve pÄ enn den helsemyndighetene p.t anbefaler. Det er et paradoks at anbefalt karbohydratinnhold er pÄ 50-60 % av daglig matinntak nÄr vi vet at det er karbohydratene som pÄvirker blodsukkeret mest. Hver enkeltperson og familie mÄ finne frem til den livsstilen som passer dem best. Velger du Ä basere hovedenergikilden din pÄ karbohydrater og finner en god balanse pÄ det sÄ er det ogsÄ greit pÄ samme mÄte som det mÄ vÊre akseptert at andre velger Ä kutte ned pÄ karbohydratene for Ä slippe Ä mÄtte passe pÄ blodsukkeret hele tiden. NÄr du opplever kronisk svingende blodsukker er det stressende for kroppen bÄde fysisk og mentalt. Isteden for Ä leve livet og tenke pÄ andre ting sÄ fÄr blodsukkeet alt for mye oppmerksomhet dagen lang. Ved Ä ta ut mye av de usunne og unÞdvendige karbohydratene blir blodsukkret mer stabilt og du slipper Ä tenke sÄ mye pÄ at du har diabetes. Les om vÄr erfaring rundt dette her.
  3. Det mÄ Äpnes opp for flere lavterskeltilbud til personer som lever med eller er berÞrt av diabetes. Dette vil vÊre forebyggende bÄde for psykiske problemer og andre komplikasjoner ved diabetes.

Ta kontakt med meg hvis du trenger en Ă„ snakke med, – en som vet hvordan det er Ă„ leve med diabetes.
Hvis du vil kan jeg hjelpe deg til Þkt frihet, trygghet og livskvalitet slik at du ikke trenger Ä tenke sÄ mye pÄ at du har diabetes. Dette skjer nÄr du finner din gode livsstil, det som fungerer for deg og din familie enten det er hverdag eller fest. Ta kontakt for en uforpliktende prat!

Legg igjen en kommentar under: Hva mÄ vi ha pÄ plass for Ä tilrettelegge for et bÄde fysisk og psykisk friskt liv med diabetes?

"Enkle steg og rÄd som lett kan gjennomfÞres. Denne metoden har fungert for meg. Jeg har nÄdd vekten jeg satt som mÄl. Jeg har ogsÄ blitt mer insulinfÞlsom og klar pÄ hvilken mat jeg tÄler eller ikke tÄler. Guro er fin Ä snakke med. Hun har god kunnskap om ernÊring. Det betyr mye for meg med personlige samtaler underveis. Vi har snakket en time pÄ telefon pr. mÄned i et halvt Är. Guro har gitt meg den drahjelpen og stÞtten som jeg trengte, og pÄ den mÄten hjulpet meg Ä holde fokus gjennom livsstilsendringen. NÄ har jeg fÄtt den nÞdvendige selvbevissthet og besluttsomheten jeg trenger for Ä holde pÄ min nye, valgte livsstil. Jeg er glad og takknemlig for hjelpen fra Guro."

Kvinne 65
Close

Sukker heter ikke bare sukker

Over 75 % av maten du finner i butikken er tilsatt sukker! Ofte gjemt bak eksotiske og ukjente navn. 

Legg igjen navn og epost, sÄ fÄr listen du kan ta med deg nÄr du handler.